om strikketøy og grubling

Jeg vet ikke om det primært er på grunn av den fine drømmen jeg hadde natt til i går, men jeg har vært superoptimistisk i mangemange timer.  Vinduene mine er fulle av isroser, og når jeg puster varm luft på ruta for å lage et lite kikkehull ut mot den virkelige verden der ute, ser jeg mengder av kritthvit og urørt snø i hagen min. Selv om jeg aldri har vært så himla glad i denne vinteren må jo selv jeg innrømme at det kan være fabelaktig vakkert med alt dette nye og rene som dekker bakken.
Ikke har jeg tenkt å måke snø i dag heller.

Huset er under opprydding, og jeg gleder meg til tellekant på alle klærne. Litt tidlig med vårrengjøring, og litt for seint med julevask, men da jeg våknet i går var det med en følelse av denne nye starten jeg har ventet på, og det er vel i slike øyeblikk/perioder det er lurt å vaske bort alt det gamle?

Livet skal ikke forstås, det skal leves. Har jeg hørt bli sagt. Jeg har aldri vært helt enig. Så begynner jeg å lure på hvor mye tid et gjennomsnittsmenneske i gjennomsnitt bruker på å analysere livet sitt. Jeg er ganske så sikker på at jeg slår gjennomsnittsgrubleren ned i støvlene, og så lurer jeg enda mer på hva "de andre" fyller hodene sine med all den tid de ikke forsøker å forstå alt som skjer rundt? Kakeoppskrifter? Hvilke klær man skal ha på? Handlelister? Ikke vet jeg.
Jeg grubler for mye, og lurer på om alle disse tankene hjelper meg med å forstå verden på en bedre måte, eller om de bare kompliserer alt enda mer?  Jeg kan, helt ærlig, bruke to timer på å tenke ut hva i all verden jeg skulle ha åpnet med dersom den nakne pianisten skulle komme bort til meg en dag jeg sitter for meg selv i vannkanten sammen med et lite bål og utsikt over fjorden. Jeg kan bruke to timer på å tenke ut hva i all verden som ville skjedd dersom jeg hadde takket ja til den whiskykvelden som var på trappene for en evighet siden. Jeg kan bruke to timer på å tenke på hvordan livet ville sett ut dersom de perfekte ordene kom fra helt feil person.  Deretter forsøker jeg å kamuflere all denne nyttesløse grublingen ved å gjøre noe annet samtidig.
Jeg har blitt en racer på strikking.
"Hva har du gjort i dag da, Cecilium?" kan det hende noen spør meg, og jeg kan svare at jeg har drukket kaffe og strikket i fire timer. Det er jo tross alt nyttig. At jeg samtidig har sittet i fire timer og tenkt på hva i all verden jeg ville gjort dersom Trondheim måtte evakueres på grunn av Tsunamivarsel, nevnes ikke med et ord. Vi hadde sikkert vært trygge ved Tyholt, og hvor høyt over havet må man egentlig befinne seg for å ikke bli rammet? Jeg tenker at Google sikkert vet alt dette og at jeg sikkert kommer til å få tid til å søke etter svaret en eller annen gang dersom dette er en tanke jeg kommer til å ta med meg videre.

I dag, til tross for all denne boblingen i magen og følelsen av ny start og nytt år og nye muligheter og bort med det gamle, har jeg forsøkt å samle tråder. Jeg har tenkt på musikk. Hvordan musikken som alltid har fulgt meg kanskje har fungert som et soundtrack, selv om jeg ikke har vært klar over det. At musikken man hører på gjenspeiler livet, lykken, kjærligheten, havet, gamle tradisjoner, nye minner, generell sinnstilstand og plassering her i livet? Så lurer jeg litt på om jeg i hovedsak har brukt soundtracket mitt til å forsterke følelser, eller til å avlede dem? Når ganske så bittesmå jenter hører Dio, Maiden, Ac/Dc og Limahl omhverandre så burde det kanskje tyde på en liten brist ett eller annet sted. Tror jeg. Så kan man spinne videre på tanker om hvilken musikk jeg egentlig likte å høre på, hvilken musikk som passet til lykkelighetsnivået akkurat der og da, og hvilken musikk jeg brukte for å få tankene over på noe annet. Og hvorfor? Dersom Laura Branigan og Tracy Ullman hadde vunnet over doble bassgitarer kan det jo hende at utviklingen hadde blitt helt annerledes, og kanhende jeg hadde blitt en sånn en som går rundt og tenker på kakeoppskrifter, handlelister, og hva i all verden man skal ha på seg?
Jeg finner en avhandling i hver  tanke, og ønsker meg ro til å tenke den ferdig. Selv om jeg innerst inne tror det kan være like lurt å la det ligge, fokusere på at jeg alltid har vært opptatt av lyd, og bestemme meg for at det er derfor det egentlig var meg temmelig likegyldig hvilket aggresjonsnivå som fulgte disse lydene jeg var så opptatt av.

Det er 19 grader ute, og 19 grader inne. Verden er i balanse.
Jeg tusler rundt i pysj selv om jeg har vært våken i tre timer allerede. Jeg har sendt barnet ut og bort, drukket eplesaft, røyka på stua, bestemt meg for at dette tross alt er mitt lille hjørne og at det er helt opp til meg selv å bestemme når og hvordan det skal brukes, spist krepsehaler, lest nyheter og hørt på Tom Waits.

Nå lar jeg humla suse en liten stund mens jeg strikker og drikker kaffe. Så skal jeg dusje opp alt varmtvannet før jeg tar nok et skritt i retning Tellekant på alle klærne og tar helg.
Fin fredag, folkens.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits