kategori: P

N skal jeg vre helt rlig med deg, sa du,

Og la ansiktet i alvorlige folder.

Dette kommer kanskje som et sjokk p deg, sa du,

Og fortalte meg noe jeg allerede var fullstendig klar over.

Jeg vet ikke om du trodde at din rlighet automatisk ville dekke over, og veie tyngre enn dine tidligere lgner?

Jeg vet ikke om du trodde at din rlighet skulle f meg til endre mening om veien jeg ville g?

Jeg skjnte at denne rligheten ikke var mer enn et siste krampetak i den hnda som holdt fast i livet mitt.

Jeg s p deg lenge, trakk pusten for si noe, men bestemte meg for at du egentlig ikke var verdt ordene mine; tiden min.

Det ville uansett ikke endret noe.

Du hadde kanskje forventet deg et ?takk for at du fortalte?, eller et utbrudd av noe slag, men du fikk bare stillhet.

Jeg tror jeg trakk litt p smilebndet, tok jakken min, lste dren bak meg, slapp nkkelen i postkassen, og s meg ikke tilbake.

Jeg kunne hre at du fulgte etter.
Jeg hrte at du sto p trappa og s p meg da jeg rundet hjrnet og forsvant.

Jeg hadde aldri tidligere tvunget fram denne samtalen, eller stilt konkrete sprsml, men enkelte ting br fortelles uavhengig av sprsml, og enkelte ting forteller seg egentlig selv.

Det kan ligge i mten du berrer noen p.

Mten blikket ditt flakker et brkdels sekund.


Det kan leses ut fra takten foten din vipper opp og ned p, og mten du ikke lengre holder rundt meg p.

Jeg visste det lenge, kjreste P, og jeg ventet bare p at du selv skulle innse hva du holdt p med.

Det er vanskelig se seg selv manipulere andre, men jeg tror du trengte det.

Og jeg ?

Jeg fikk den endelige bekreftelsen p at det n var p tide trekke mine flelser tilbake.

Jeg hadde ikke behov for noe hysteri.

Jeg hadde ikke behov for trer.

Ikke mine.

Ikke dine.

Jeg hadde ikke behov for en siste krangel.

Jeg har alltid beveget meg i stillhet, og denne gangen trakk jeg flelsene mine etter meg et stykke, helt til de slapp taket av seg selv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits