Jul i Roma

Sånn! Der var vi omsider hjemme igjen etter ei fin uke i romerske gater.

Summa Summarum er jeg veldig så fornøyd, og har lyst til å reise tilbake igjen, selv om jeg kanskje vil gjøre et par ting annerledes en eventuell neste gang.

 

Været var upåklagelig, og jeg var  boblende glad over muligheten til flere Tskjortedager :o)

 

Vi bodde her, og det viste seg å være et helt ok utgangsunkt for førstereispersoner til den evige stad. Hotellet var pent og rent, selv om rommet var ganske lite, og utsikten besto av nabohuset og diverse hotelltak (vi bodde i 6.etasje i et temmelig tettbebygget strøk)

Fordelen med beliggenheten var at hotellet ligger et steinkast unna togstasjonen "Termini" og derfra gikk alt av metro, buss og trikk. Metroen stengte latterlig tidlig (halv ti), og siden vi hadde belaget oss på å ta metro sånn cirka overalt, hadde vi ikke satt oss inn i hvilke busser som gikk når eller hvor, så vi endte opp med å spasere rundt etter at metroen stengte, og så tok vi drosje når vi skjønte at vi hadde gått oss bort, hehe.

Neste gang: print ut oversikt over buss og trikk.

 

Ellers hadde vi også litt trøbbel med å finne helt vanlige ting som cafeer, puber og restauranter. Det vil si  -- det var selvsagt en pizzeria på ethvert gatehjørne, men vi hadde feks lyst til å finne en liten fortauskafe der vi kunne sitte ute i sola og være litt i fred, og slike kafeer var stort sett beliggende i de største gatene der biltrafikken var tett og bråkete.

Før avreise hadde jeg blinket ut et par steder på kartet, og de fant vi fram til, men jeg trodde ærlig og oppriktig at en helt vanlig pub ville være den enkleste sak i verden å finne fram til.

Dengang ei.

Neste gang: let litt til på forhånd, og skriv gjerne ned adresser.

 

Av severdigheter fikk vi med oss alt vi hadde bestemt oss for å se, pluss en hel del til.

Roma sentrum var temmelig komprimert i så måte, så det hendte rett som det var at vi plutselig støtte på et enormt monument uten å egentlig ha lett etter det i utgangspunket.

For eksempel trasket vi oss avgårde på senkvelden på vei fra Fontana di Trevi i håp om å finne Piazza Navona, og plutselig sto Pantheon foran oss i all sin mektige dysterhet.

Jeg tror både jeg og min kjære mistet pusten et ørlite øyeblikk akkurat da. Det var noe helt spesielt ved å stå foran den kolossen av et monument i mørket og stillheten. Turistene hadde gått hjem for kvelden, torget var temmelig øde og forlatt, og jeg følte det på en merkelig måte som om jeg hadde forstyrret noe hellig som burde få stå helt i fred.

 

Ellers fikk jeg lite følelse av å gå i gamle og ærverdige gater. Vi tok for eksempel metroen til Colosseum, og med en gang vi kom ut av terminalen, sto colosseum rett foran oss. Omringet av temmelig tett trafikk, plastikkselgende italienere, og et hundretalls menn utkledd som de gamle gladiatores.

Det mistet liksom litt av sjarmen.

Når vi kom oss på innsiden av Colosseum var det imidlertid litt annerledes, og selv om det fortsatt var vanskelig å forstå fullt ut, snek det seg inn en og annen følelse av gammel storhetstid.

  

Området nedenfor Colloseum, Det Romerske Forum, burde vi nok brukt litt mer tid på enn hva vi gjorde. Vi tråkket oss gjennom, og tok bilder av de mest sentrale elementene, men da hadde vi aller mest lyst til å sette oss ned ett eller annet sted, finne en stol, en do og gjerne en kald øl, så jeg vet fortsatt ikke helt hvilke buer som står til ære for hvilke personer, eller hvilke ruiner som har vært deler av hvilken bygning.  Jeg har riktignok en haug med bilder, og wikipedia er min venn, så det er enkelt å finne ut av i ettertid, selv om opplevelsen nok hadde vært mektigere dersom vi hadde funnet ut litt på forhånd, eller dersom vi hadde tatt oss tid til å lese på skiltene, eller snike oss bak en eller annen guidet gruppe :o)

 

Det blir lett slik at man blir mettet av gamle bygninger, fabelaktige utsmykninger og dess like, så selv om vi som sagt fikk med oss en hel haug av severdigheter, føler jeg meg langt fra ferdig. Seks dager er ikke så mye, men jeg føler at vi har blitt ganske godt kjent i området, og ved en eventuell neste gang slipper vi å virre timesvis rundt på kryss og tvers i diverse gater før vi finner fram til den bygningen som i utgangspunktet bare lå 500 meter unna.

Kart?
Neida, her går vi på instinkt. ( "Hæ?? Er vi FORTSATT i Via Nazionale?")

 

En slik orientering (eller mangel på sådan) munner jo ofte ut i ganske morsomme hendelser også. For eksempel hadde vi gått i en evighet i feil retning og da vi endelig kom fram til en piazza, satte vi oss ned midt på torget inntil en bauta for å hvile beina. Vi bestemte oss for å bare dra hjem igjen, og var temmelig lei av verkende føtter.

I ettertid viste det seg at den bautaen vi lente oss inntil var den samme bautaen vi hadde lett etter i en liten evighet dagen før.

Menmen, jeg har i det minste et bilde fra torget rundt denne bautaen, hehe.

 

Ellers fikk vi med oss nok et Ossuary, temmelig likt det vi var i i Sedlec rett utenfor Praha i fjor.

Litt mer dystert enn vakkert, og jeg ble litt satt ut av de bittesmå skjelettene som hang i taket.

 

En annen ting som var mer vakkert enn dystert, var det Sixtinske Kapell. Dette var vel turens andre høydepunkt, og et minne jeg vil bære med stolthet, selv om paven er en tulling :o)

  

Stort mer tror jeg ikke jeg gidder å si.

Burde kanskje skrevet noe om Spansketrappen, og at den gjør seg best på avstand, på grunn av forferdelige selgere som er både frekke og pågående, men det er vel noe som følger med de aller fleste severdigheter og turistattraksjoner, og Roma er i så måte en ganske stille og snill by i forhold til mange andre.

 

Nuvel.
Nå er vi iallfall hjemme igjen, og det var godt å komme til en by der vi skjønner hvordan alt fungerer. Barnet har ganske nettopp kommet hjem, og juleribba står i ovnen.

(vår julaften ble tilbragt på hotellrommet sammen med litt champagne, fire flasker vin, et par calzone fra en heller luguber sjappe på hjørnet, og march of the penguins dubbet på italiensk. Med andre ord en helt fantastisk aften)

 

I morgen pakker jeg sekken igjen og vender snuten mot Østerdalen, fjell, snø og familie.

Blir vanskelig bedre enn som så :o)

 

Fortsatt god romjulstid til dere.

 

-C-

Én kommentar

betty42

27.12.2007 kl.18:13

Dem julaften skulle jeg gitt mye for, får ta det når barna blir store :)God tur videre,Betty

Skriv en ny kommentar

hits