Tanker om tanker i en framtid

Foregående helg tilbragte vi på hytta.

Vi har tilbragt flere dager i stillhet på fjellet, (dvs stillhet etter at ungene omsider finner det for godt å ta kvelden)  og med stillheten kommer tankene.

Jeg husker ikke helt hva som satte tankerekka i gang, men jeg tror det hadde noe med en teleporteringsmaskin å gjøre.
Muligens fordi jeg ønsket meg en slik en da jeg satt midt oppe på fjellet uten tilgang på ett eller annet jeg ville spise.

Når vi tenker oss fram i tid, til en gang der samfunnet og menneskene er annerledes enn de er i dag, er det ofte slike saker som dukker opp. Muligheten til å reise i tid, muligheten til å trykke på en knapp for  så å dukke opp i et helt annet land kun sekunder etter (Sånn som FLAX-kikkerten til Bobo)


Så tenkte jeg på at det nå stadig blir mer og mer "normalt" med mennesker som kan snakke med ånder, se spøkelser, og ha kontakt med mennesker og hendelser fra en annen tid via en dimensjon som for de fleste av oss er skjult.


Så kom tanken: tenk hvordan verden ville vært dersom tankene våre plutselig ble allemannseie?


Tenk på hvor mye av samfunnet som dreier seg om akkurat dette.

Hva vi holder for oss selv.
Hva vi velger å formidle til andre.


Dersom vi ikke kunne holdt tankene for oss selv ville det fått enorme ringvirkninger.
Vi kunne lest hverandre åpent.

Ord som det å være "ærlig"eller det å "stole på hverandre" ville falt bort.
-eller ville vi funnet andre måter å være uærlige på?



Hva ville skjedd med kriminaliteten?
Ville man ta sjansen på å begå kriminelle handlinger dersom vi visste at det var nok med ett enkelt spørsmål for å avsløre oss?


Hva ville skjedd med kommunikasjonen?
Det hadde sikkert blitt hauger av misforståelser, der andre ville blitt unngått.
Samtalene hadde kanskje blitt sterkere preget av Ja/Nei-spørsmål og dertil hørende svar.
"Er det sant at...?"
"Men hva skjedde egentlig...?"



Ville vi kommet i bedre kontakt med oss selv dersom tankene våre var åpne for alle?
Ville vi vært mer redde for kontakt med andre?
Tryggere?



Hva skjer når tanker og følelser havner i konflikt med hverandre?
Ville vi blitt flinkere til å justere de slik at følelser og tanker etterhvert ville blitt ett, eller ville vi klare å skjerme tankene våre for det vi egentlig føler?


Jeg lurer på om vi da ville forsøkt å utvikle redskap som kunne ha skjermet tankene/følelsene våre, eller ville dette blitt sett på som bevis på at man var  "uærlig" ? og hadde noe å skjule?



Det er egentlig ganske rart å tenke på hvor stor vekt vi legger  på dette med å stole på hverandre.
På dette med å  tro hva menneskene våre  forteller oss.


Jeg lurer på om vi ville funnet andre områder vi kunne feste all vår tillit til, dersom vi hadde hatt full innsikt i hverandres liv.
Har vi et iboende behov for å føle alle de følelsene vi har i dag, eller har de blitt skapt fordi vi trenger enkelte kart og ledetråder når vi skal kommunisere med andre?


Vi ville fått fullstendig nye standarder når det gjaldt så mye, og selv om jeg tenker aldri så mye på dette, vil jeg sansynligvis aldri komme til å finne noen fasit.


Men det er tanken verdt å tenke på.



Trur Eg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits