Vår mann i Nangijala

Jeg har aldri regnet meg selv for å være religiøs på noen som helst slags måte, men likevel tror og håper jeg det finnes et sted der ute, der borte, der nede, der oppe,  - hvor mennesker havner når de forlater oss.

Jeg liker tanken på at man kan ha muligheten til å leve videre i en eller annen form, for å holde et ekstra øye med de vi etterlater oss.
Jeg liker tanken på at man plutselig kan befinne seg på grønne enger, med kort vei hjem til sin egen ryttergård med kaniner og hester bak huset.

- og jeg liker tanken på at jeg allerede nå har verdens tryggeste mann godt på plass.


Når det en gang blir min tur til å entre en Kirsebærdal i evig blomst, vet jeg at han allerede har rukket å gjøre seg kjent med de fineste stiene og de beste fiskevannene. Han vet hvor markjordbærene vokser tettest, og han vet hvor det er lurt å sitte dersom man har lyst til å se på dådyrene som beiter.

Jeg regner med at han har bedrevet tiden fram til jeg kommer med å snekre små krakker og lage seljefløyter til alle barna. Jeg regner med at han har funnet en musikkgruppe han har blåst liv i. Jeg regner med at han har puslet rundt dyrene for å forvisse seg om at de er dalens lykkeligste dyr, og at han om kveldene har tent bål og forfattet nye eventyr han kan fortelle barnebarna når de kommer.

Ryttergården han bor i, har han sikkert utsmykket med egne treskjæringsarbeid, og han har sikkert funnet stor glede i å bøye ungtrærne han etterhvert har laget sengebunner av, slik at alle skal kunne ha sin egen sengeplass der inne.

Det er nesten slik at jeg gleder meg til min egen ankomst allerede?
Jeg gleder meg fryktelig til å få se ham igjen, til å få møte den sterke og friske utgaven av den mannen jeg tidligere har omtalt som selve personifiseringen av Pater Familias.

Og jeg vet at den klemmen jeg får
kommer til å være en av de aller aller beste

Vår mann i Nangijala

6 kommentarer

Sista

03.08.2007 kl.21:41

Snufs.

Du kan få sagt det, du, Cecilium.

Sista

03.08.2007 kl.22:09

Jo mer jeg tenker over hva du har skrevet, jo mer enig blir jeg i alt. Jeg skulle ønske alle kunne få lese hva du har skrevet, sånn at de også kan få et lite innblikk i hvor bra han var.

Og det fineste bildet har du med også ...

Fine barndommen. Klem til deg!

Cecilium

04.08.2007 kl.11:11

Takk for det :o)

Vi er egentlig ganske så heldige, vi to.

-C-

vibeke

03.09.2007 kl.18:05

Rett og slett nydelig.

Ida

03.09.2007 kl.18:18

Helt nydelig skrevet.

(Selv for en utenforstående)

:o)

Cecilium

05.09.2007 kl.20:35

Takk takk :o)

Det er veldig hyggelig med hyggelige tilbakemeldinger fra utenforstående også.

:o)

-C-

Skriv en ny kommentar

hits