Radar

Det å være en generell multitasker kan by på særegne opplevelser. Da jeg vasket dusjen og dusjet samtidig for litt siden oppdaget jeg at lukten av Syoss Shine Boost- shampoo blandet med lukten av Jif Badrom blir helt lik lukten av de myggspiralene bestefar pleide å tenne i hytta i Lakselv.
Dette til informasjon.

Ro

I dag ønsker jeg meg mest av alt en usynlighetskappe.
Slik at jeg kunne tilbragt timene mine i umiddelbar nærhet helt uten at du visste.

Jeg kunne listet meg rundt i huset ditt, pustet inn samme luft, og strøket fingertuppene varsomt over alle tingene du velger å omgi deg med.

Jeg kunne krøllet meg sammen på gulvet ved siden av senga di og lyttet til pusten som følger deg i søvnen, og kanskje hadde også jeg omsider klart å puste med magen og finne den roen jeg har lett etter siden en kveld i mai.

om strikketøy og grubling

Jeg vet ikke om det primært er på grunn av den fine drømmen jeg hadde natt til i går, men jeg har vært superoptimistisk i mangemange timer.  Vinduene mine er fulle av isroser, og når jeg puster varm luft på ruta for å lage et lite kikkehull ut mot den virkelige verden der ute, ser jeg mengder av kritthvit og urørt snø i hagen min. Selv om jeg aldri har vært så himla glad i denne vinteren må jo selv jeg innrømme at det kan være fabelaktig vakkert med alt dette nye og rene som dekker bakken.
Ikke har jeg tenkt å måke snø i dag heller.

Huset er under opprydding, og jeg gleder meg til tellekant på alle klærne. Litt tidlig med vårrengjøring, og litt for seint med julevask, men da jeg våknet i går var det med en følelse av denne nye starten jeg har ventet på, og det er vel i slike øyeblikk/perioder det er lurt å vaske bort alt det gamle?

Livet skal ikke forstås, det skal leves. Har jeg hørt bli sagt. Jeg har aldri vært helt enig. Så begynner jeg å lure på hvor mye tid et gjennomsnittsmenneske i gjennomsnitt bruker på å analysere livet sitt. Jeg er ganske så sikker på at jeg slår gjennomsnittsgrubleren ned i støvlene, og så lurer jeg enda mer på hva "de andre" fyller hodene sine med all den tid de ikke forsøker å forstå alt som skjer rundt? Kakeoppskrifter? Hvilke klær man skal ha på? Handlelister? Ikke vet jeg.
Jeg grubler for mye, og lurer på om alle disse tankene hjelper meg med å forstå verden på en bedre måte, eller om de bare kompliserer alt enda mer?  Jeg kan, helt ærlig, bruke to timer på å tenke ut hva i all verden jeg skulle ha åpnet med dersom den nakne pianisten skulle komme bort til meg en dag jeg sitter for meg selv i vannkanten sammen med et lite bål og utsikt over fjorden. Jeg kan bruke to timer på å tenke ut hva i all verden som ville skjedd dersom jeg hadde takket ja til den whiskykvelden som var på trappene for en evighet siden. Jeg kan bruke to timer på å tenke på hvordan livet ville sett ut dersom de perfekte ordene kom fra helt feil person.  Deretter forsøker jeg å kamuflere all denne nyttesløse grublingen ved å gjøre noe annet samtidig.
Jeg har blitt en racer på strikking.
"Hva har du gjort i dag da, Cecilium?" kan det hende noen spør meg, og jeg kan svare at jeg har drukket kaffe og strikket i fire timer. Det er jo tross alt nyttig. At jeg samtidig har sittet i fire timer og tenkt på hva i all verden jeg ville gjort dersom Trondheim måtte evakueres på grunn av Tsunamivarsel, nevnes ikke med et ord. Vi hadde sikkert vært trygge ved Tyholt, og hvor høyt over havet må man egentlig befinne seg for å ikke bli rammet? Jeg tenker at Google sikkert vet alt dette og at jeg sikkert kommer til å få tid til å søke etter svaret en eller annen gang dersom dette er en tanke jeg kommer til å ta med meg videre.

I dag, til tross for all denne boblingen i magen og følelsen av ny start og nytt år og nye muligheter og bort med det gamle, har jeg forsøkt å samle tråder. Jeg har tenkt på musikk. Hvordan musikken som alltid har fulgt meg kanskje har fungert som et soundtrack, selv om jeg ikke har vært klar over det. At musikken man hører på gjenspeiler livet, lykken, kjærligheten, havet, gamle tradisjoner, nye minner, generell sinnstilstand og plassering her i livet? Så lurer jeg litt på om jeg i hovedsak har brukt soundtracket mitt til å forsterke følelser, eller til å avlede dem? Når ganske så bittesmå jenter hører Dio, Maiden, Ac/Dc og Limahl omhverandre så burde det kanskje tyde på en liten brist ett eller annet sted. Tror jeg. Så kan man spinne videre på tanker om hvilken musikk jeg egentlig likte å høre på, hvilken musikk som passet til lykkelighetsnivået akkurat der og da, og hvilken musikk jeg brukte for å få tankene over på noe annet. Og hvorfor? Dersom Laura Branigan og Tracy Ullman hadde vunnet over doble bassgitarer kan det jo hende at utviklingen hadde blitt helt annerledes, og kanhende jeg hadde blitt en sånn en som går rundt og tenker på kakeoppskrifter, handlelister, og hva i all verden man skal ha på seg?
Jeg finner en avhandling i hver  tanke, og ønsker meg ro til å tenke den ferdig. Selv om jeg innerst inne tror det kan være like lurt å la det ligge, fokusere på at jeg alltid har vært opptatt av lyd, og bestemme meg for at det er derfor det egentlig var meg temmelig likegyldig hvilket aggresjonsnivå som fulgte disse lydene jeg var så opptatt av.

Det er 19 grader ute, og 19 grader inne. Verden er i balanse.
Jeg tusler rundt i pysj selv om jeg har vært våken i tre timer allerede. Jeg har sendt barnet ut og bort, drukket eplesaft, røyka på stua, bestemt meg for at dette tross alt er mitt lille hjørne og at det er helt opp til meg selv å bestemme når og hvordan det skal brukes, spist krepsehaler, lest nyheter og hørt på Tom Waits.

Nå lar jeg humla suse en liten stund mens jeg strikker og drikker kaffe. Så skal jeg dusje opp alt varmtvannet før jeg tar nok et skritt i retning Tellekant på alle klærne og tar helg.
Fin fredag, folkens.

kategori: P

Nå skal jeg være helt ærlig med deg, sa du,

Og la ansiktet i alvorlige folder.

Dette kommer kanskje som et sjokk på deg, sa du,

Og fortalte meg noe jeg allerede var fullstendig klar over.

  

Jeg vet ikke om du trodde at din ærlighet automatisk ville dekke over,  og veie tyngre enn dine tidligere løgner?

Jeg vet ikke om du trodde at din ærlighet skulle få meg til å endre mening om veien jeg ville gå?

 

Jeg skjønte at denne ærligheten ikke var mer enn et siste krampetak i den hånda som holdt fast i livet mitt.

  

Jeg så på deg lenge, trakk pusten for å si noe, men bestemte meg for at du egentlig ikke var verdt ordene mine; tiden min.

Det ville uansett ikke endret noe.

 

Du hadde kanskje forventet deg et ?takk for at du fortalte?, eller et utbrudd av noe slag, men du fikk bare stillhet.

Jeg tror jeg trakk litt på smilebåndet, tok jakken min, låste døren bak meg, slapp nøkkelen i postkassen, og så meg ikke tilbake.

Jeg kunne høre at du fulgte etter.
Jeg hørte at du sto på trappa og så på meg da jeg rundet hjørnet og forsvant.

 

Jeg hadde aldri tidligere tvunget fram denne samtalen, eller stilt konkrete spørsmål, men enkelte ting bør fortelles uavhengig av spørsmål, og enkelte ting forteller seg egentlig selv.

 

Det kan ligge i måten du berører noen på.

Måten blikket ditt flakker et brøkdels sekund.


Det kan leses ut fra takten foten din vipper opp og ned på, og måten du ikke lengre holder rundt meg på.

 

Jeg visste det lenge, kjæreste P, og jeg ventet bare på at du selv skulle innse hva du holdt på med.

Det er vanskelig å se seg selv manipulere andre, men jeg tror du trengte det.

 

Og jeg ?

Jeg fikk den endelige bekreftelsen på at det nå var på tide å trekke mine følelser tilbake.

 

Jeg hadde ikke behov for noe hysteri.

Jeg hadde ikke behov for tårer.

Ikke mine.

Ikke dine.

Jeg hadde ikke behov for en siste krangel.

 

Jeg har alltid beveget meg i stillhet, og denne gangen trakk jeg følelsene mine etter meg et stykke, helt til de slapp taket av seg selv.

Det er en tid for alt

Jada, jeg vet at jeg ikke blogger for tida.
Likevel:


Det er jaggumeg på tide å komme med en kinoinvitasjon snart, synes jeg!


Ahhhh...
Det var bare det jeg ville si.

-C-

Ved reisens ende


Livet er godt, og våren nærmer seg med stormskritt.

Både barnet og jeg selv er fornøyde, og ser fram mot det som måtte komme.

Både nye og gamle bekjentskaper bringer glede hver eneste dag, og jeg gleder meg allerede til den neste.




Med dette sier jeg takk for meg, og takker dere alle for følget.
Det var jaggumeg morsomt så lenge det varte :o)

-C-


jula2005 019

Vår?




Jeg har nå bodd i Trondheim i nesten 18 år uten å noen gang eie ett eneste sett med regntøy.

Det skulle man egentlig ikke tro var mulig.

om det å gå gjennom ild og vann

La oss si at du hadde gått gjennom ild og vann for noen, og så viste det seg at vedkommende ikke sto på andre siden for å vente på deg.

Ville alt så være bortkastet?

Du ville fremdeles ha beveget deg et godt stykke framover,

og opplevd det å gå gjennom ild og vann.
For noen.

tid og ting

I dag skulker jeg skolen for andre dag på rad, siden jeg fant ut at det var "mye mer fornuftig å være hjemme for å skrive oppgave" Jepp. Sikkert i og for seg en god og fin tanke, men funker jo særs dårlig når det eneste jeg får gjort er å rydde litt, drikke mye kaffe, skravle med ALLE på hele Internett, spille guitar hero og drikke enda mer kaffe.

Jeg har så absolutt ikke lyst til å skrive oppgave! Mest fordi jeg så ingenlunde skjønner vitsen. Jeg skal reflektere over andres refleksjoner over refleksjoner jeg presenterte dem for en uke siden. Jepp.
Dette blir en slik type oppgave som man burde tvinges til å gjøre kun dersom man tidligere har bevist at egne refleksjoner på ingen måte holder mål.

Det morsomste av alt, er jo at hele greia skal være på maksimum fire sider, og at det kommer til å ta meg rundt regnet halvannen time å skrive den. Dørstokkmila her i gården er å faktisk åpne et nytt dokument og gi det et skolerelatert navn. Jepp.
Blir frustrert. Både av meg selv og skolen. Mest skolen, selvsagt :o)

Ellers er livet stort sett lykke for tida.
Fyr i peisen, stearinlys på gang, og fri i lange baner (siden jeg jo er så dreven i denne skulkinga)
I kveld får jeg meg ny samboer, og det er jo også noe å se fram til. Jepp.

I går la jeg et fin-fint tarotlegg som egentlig fortalte meg at jeg gjør akkurat det jeg burde. Ble fortalt at jeg tidligere hadde brukt altfor mye tid og ressurser på å døyve det som gjør vondt ved å maskere det som moro -- og den er jeg med på.
Jeg ble fortalt at det nå er på tide å sette seg konkrete mål. Ingen vits i å jobbe mot ingenting. Er med på den også, selv om den er litt vrien.
Og til slutt ble jeg fortalt at jeg må revurdere mitt eget bruk av masker. Tør jeg ta dem helt av? Er maskene så gode å ha på at jeg ikke lenger ser at det ikke er mitt sanne ansikt som vises? - Eller er jeg sånn at jeg tør være meg selv på godt og vondt?
Jeg håper jo og tror at jeg har en viss selvinnsikt, men det er jo aldri totalt bortkastet med refleksjoner.
- og der var sirkelen sluttet, og jeg har funnet bittelitt initiativ til å åpne det DUSTETE dokumentet, der jeg skal reflektere til fanden tar meg.

Snart helg :o)

-C-


P.S
*fniser* - og dersom dere ser på innlegget under her, så får dere jo kanskje en viss formening om hva jeg bedrev den selvpålagte "fri - for - å - skrive"-dagen min med i går :D

google translate lærer meg brødbakemaskinen

Jeg har arvet en brødbakemaskin av min finske venninne. Alt av bruksanvisninger og oppskrifter står selvsagt på finsk, og selv om hun har lovt meg å oversette det viktigste, står nå maskinen fortsatt ubrukt inne i kjøkkenskapet på tredje eller fjerde måneden.
Ikke er oppskriftene å oppdrive på nettet heller. - siden jeg regner med at det er litt forskjell på oppskriftene alt etter som hvilken maskin man har.

Nuvel.

Google translate kan jo sikkert hjelpe litt.
Så derfor dette tullete innlegget.
(hvem sa egentlig at bloggen min var totalt uten nytteverdi??)

Here goes ;o)


Tavallinen hiivaleipä

2,5 dl vettä  (dette vet jeg jo at er vann)
2 rkl öljyä
1 rkl livonen sokeria
1 tl suolaa
4 dl vaasan hiivaleipävehnäjauhoja
1,5 tl leivonen kuivahiivaa

Mittaa ainet paistovuokaan ohjeessa luetellussa järjestyksessä. Valitse hojelma  ja paina käynnistysnappia.


Jepp


PS.
Hehe, det funka ikke sånn kjempebra.
Slik ble resultatet:

Google Translate Lærern meg brødbakemaskinen

Jeg har en scars brødbakemaskin av min finske venninne.  Alt av bruksanvisninger og oppskrifter står selvsagt på engelsk, og selv om hun har lovt meg å overset viktigste det, står nå maskering ubrukt fortsatt inne i kjøkkenskapet på tredje eller fjerde måned.
Ikke er oppskriftene å oppdrive på nettet heller. -  - Siden jeg Regner med at det er litt på Forskjell oppskriftene alt etter hvilken som maske mannen har.

Nuvel.

Google oversetter kan jo Sikkert hjelpe litt.
Så Derfor dette tullete innlegget.
(hvem sa egentlig på bloggen min var totalt uten nytteverdi?)

Here goes ;o) Here goes, o)


Ordinær gjær brød
2.5 dl vann (dette vet jeg jo at er vann) 
2 tbsp olje
1 tbsp sukker livonen 
1 ts salt
4 dl vaasan gjær brød hvetemel 
1.5 Skylark teskje tørr gjær 

  Mål ainet paistovuokaan guide i rekkefølgen. Velg hojelma og trykker på start-knappen.


Jepp
Les mer i arkivet » Februar 2010 » Januar 2010 » Oktober 2009
hits